Går til kamp mot menneskeskapte utslipp

Ocean Geoloop har siden starten i 2020 gått med hodet først inn i kampen for å redusere CO2 utslipp. De har oppnådd stor suksess med 100% ren karbonfangstteknologi, og har ikke tenkt å gi seg med det første.

Ocean GeoLoop jobber for å redusere menneskeskapte utslipp gjennom å utvikle og kommersialisere innovative og grønne teknologier med globalt skaleringspotensial. Det hele startet tilbake i 2020, og selskapet har på rekord-tid utviklet sin egen karbonfangstteknologi – «Carbon Capture by Nature» – som fanger CO2 fra industrielle utslipp ved hjelp av naturlige prosesser og uten bruk av skadelige kjemikalier.

– Norge, og EU, har forpliktet seg til å redusere CO2 utslippene våre med 55 % innen 2030. Norsk fastlandsindustri slipper ut over 11 millioner tonn CO2 årlig, hvorav trøndersk industri utgjør 1 million tonn. Om fem år skal det tallet være halvert. Skal vi lykkes med å nå utslippsmålene må industrien ha tilgang til ren og effektiv karbonfangstteknologi – og det er her vi kommer inn i bildet, sier Viggo Iversen, Driftsdirektør hos Ocean Geoloop.

Etableringen av Ocean GeoLoop er tuftet på patenter, ideer og innovasjoner fra arkeolog, oppfinner og grunnleggeren av Ocean GeoLoop, Hans Gude Gudesen. Siden etableringen har selskapet bygd et industrielt pilotanlegg for karbonfangst ved Norske Skog Skogn og et testanlegg for karbonfangst ved SINTEFs CO2 lab i Trondheim. Parallelt med dette har selskapet jobbet med industriaktører som NorFraKalk i Verdal og Yara på Herøya i Porsgrunn.

 

NorFraKalk

 

– Kun halve jobben er gjort når man har fanget CO2. Den må enten lagres eller brukes. I Norge er det stort fokus på deponering av CO2 i tomme oljereservoarer under havbunnen. De fleste tenker på CO2 som et «klimaproblem-molekyl». Det mange glemmer er at CO2 er en viktig ressurs for mange bruksområder, som f.eks. bryggerier, kjemisk industri, drivhus, som kjøle og frysemedium i næringsmiddelindustri mv. Potensialet for å skape sirkulære verdikjeder med basis i CO2 er mange. Her tror jeg at vår bransje har mye å lære av avfallsbransjen, som har jobbet mye med å foredle avfall til verdifulle ressurser og slik snu noe som var en «kostnad» til noe som skaper «inntekter», iser Iversen.

– For 40 år siden ble matavfallet slengt på «rat-melen» i Verdal, med få tanker på hvordan dette avfallet kunne gjenvinnes. I bedriften Ecopro har man endret perspektiv, og man har i snart 20 år omdannet matavfall til biogass og gjødsel. De som startet Ecopro i sin tid var «langsynte». Har vi det samme langsynet når det gjelder CO2 løser mer enn bare klimaproblemet, forteller Iversen.

 

Ecopro Verdal
Ecopro på Verdal.

Ocean GeoLoop har en strategisk tilnærming til involvering i klynger og nettverk, som CIVAC. Klynger er effektive økosystemer for nyskaping og fellesprosjekter.

– Gjennom klyngesamarbeid bygger vi kompetanse og inntekt sammen med andre. Gjennom å spille på aktører omkring oss oppnår vi rask fremdrift og fart. Når det kommer til akkurat CIVAC, så synes vi det fungerer veldig bra. CIVAC er flinke til å sitte og trekke i trådene i dette spindelvevet av bedrifter og aktører som ønsker å gjøre noe for det grønne skiftet, sier leder for produktutvikling i Ocean GeoLoop, Ole Magnus Svarva.

 

Frisk Salat AS

 

Et prosjekt som har spunnet ut av CIVAC kom fra Frostabedriften Frisk Salat AS. De er stor produsent a Crispi-salat. Som alle andre planter bygger salaten biomasse gjennom fotosyntesen. En av innsatsfaktorene i fotosyntesen er CO2. I drivhuset på Frosta tilføres salatplantene CO2 fra en propanbrenner for at de skal vokse på en best mulig måte. Propan er en fossil energikilde og ikke en bærekraftig løsning.

– Gjennom CIVAC har vi sammen med Frisk Salat og SINTEF satt i gang et prosjekt der vi ser på hvordan vi kan fange CO2 som slippes ut fra industrien, og bruke det i et drivhus fortsetter Svarva.

Frisk Salat AS
På bildet fra venstre: Are Lund (SINTEF Industri), Trond Norum (CIVAC), Ole Magnus Svarva (Oecean GeoLoop), Morten Skjevik og Terje Viken (FriskSalat).
Foto: Viggo Iversen (Ocean GeoLoop)

 

Et annet spennende prosjekt hvor Ocean GeoLoop er godt i gang med å finne andre bruksområder for fanget CO2, er noe som kalles «CO2 Value».

– Norge importerer store mengder fiskefôr. Det gir et voldsomt stort klimaavtrykk. Sammen med SINTEF, CIVAC, Skretting og en rekke andre aktører har vi startet et tre-årig forskningsprosjekt, CO2 Value. Her ser vi på hvordan man ved bruk av CO2 og gjæringsprosesser kan fremstille fôr-råvarer. Prosjektet fokuserer i utgangspunktet på CO2 fra biologisk opphav, og hvor tanken er at Ocean GeoLoops teknologi brukes i CO2 fangsten. Lykkes man med dette, og klarer å skalere dette, blir klimagevinsten enorm., sier Kim Kristiansen, fagspesialist hos Ocean GeoLoop.

Vi i CIVAC er stolte over å ha Ocean GeoLoop på laget, og de har mange flere spennende prosjekter på gang.

Del artikkelen:

Lignende artikler

Går til kamp mot menneskeskapte utslipp

Ocean Geoloop har siden starten i 2020 gått med hodet først inn i kampen for å redusere CO2 utslipp. De har oppnådd stor suksess med 100% ren karbonfangstteknologi, og har ikke tenkt å gi seg med det første.

Les mer