– Er vi villige til å betale prisen?

Circumar på Sparbu lager møbler av 100 prosent resirkulert havplast, med et mål om å redusere de store mengdene plastavfall som ligger langs kysten.

Men er vi som forbrukere villige til å betale for det et slikt produkt koster?

Styreleder og eier av Circumar, Kristian Solem Halsen, er usikker på akkurat det.

Historien til Circumar startet tilbake i 2019. Da Kristian bestemte seg for å gjøre noe med den store mengden plast som finnes i fjæra langs hele kysten. Han fikk med seg en av eierne i Oceanize – tidligere Noprec (Norwegian Plastic Recycling) – og sammen startet de bedriften med et mål om å lage et produkt som utelukkende er laget av 100 prosent resirkulert havplast.

Hagemøbler i havplast. Foto: Circumar

Med Oceanize på laget fikk gjengen i Circumar tilgang til både nyttig kompetanse og forskning når det kommer til resirkulering av plast. Oceanize har holdt på med resirkulering av havplast siden sommeren 2017.

Da kjørte de i gang den flunkende nye granuleringslinjen på Matmortua i Nærøysund. Her produserer de nå høyverdig plastråstoff av utrangerte oppdrettsmerder, fôrsekker og slanger fra havbruksnæringen og tauverk, plastdunker og annet plastavfall fra fiskerinæringen.

Granulatet som kommer fra anlegget på Matmortua, bruker Kristian i produksjonen av blant annet hagemøbler.

– Oceanize var jo godt i gang med innsamling av havplast fra oppdrettsnæringa, så råstoff hadde vi rikelig med tilgang på og et innsamlingssystem var også på plass. Oceanize samler inn flere hundre tonn med plast fra havet, forklarer Kristian.

Mye positivitet

Ikke kort tid etter oppstarten av selskapet fikk de støtte fra blant annet Innovasjon Norge og Inn-Trøndelag regionalt fond.

– Produktene vi lager er laget av rene fraksjoner, det vil si at det ikke er blandet inn trefiber eller sand, slik det blant annet er i terrassedekke laget av resirkulert plast. Da kan du ikke resirkulere det på nytt. Med vår metode kan du bruke plasten fem til syv ganger, sier Kristian.

Matte brukt under konteinere i Trondheim. Laget av resirkulert plast.
Matte brukt under konteinere på Stjørdal. Laget av resirkulert plast. Foto: Circumar

– I tillegg har for eksempel hagemøblene en levetid på hundre år, legger han til.

Å produsere et slikt produkt her i Norge koster – Kristian Solem Halsen

Historien om Circumar inneholder egentlig det meste for å kunne bli en solskinnshistorie. De tar grep og gjør noe med et tema som opptar veldig mange. De lager flere produkter av det som mange har sett på som avfall. De bidrar til at ressursene i avfall får en best mulig utnyttelse i etablerte og nye bruksområder og verdikjeder.

De startet i det små i sine lokaler på Sparbu. Sakte men sikkert har de ekspandert og investert nærmere 800.000 kroner i en større CNC-fres som de har plassert på Stølen, og der foregår all produksjon for Circumar nå.

– Det som også kanskje er verdt å nevne når det kommer til våre produkter, er at vi har full kontroll over hvilken type plast som blir brukt. Vi bruker kun det som heter hdpe-plast, og vi kan spore plasten langt tilbake, sier Kristian.

Få vil kjøpe

Men det er bare ett problem. Det er ikke mange som er villige til å betale prisen det faktisk koster å få laget et slikt produkt.

– Å produsere et slikt produkt her i Norge koster. En ting er lønna til de som står og produserer. Det andre er prisen for å hente inn råstoff. Da havner vi på et stykkpris per produkt som de færreste er villige til å betale. Selv om vårt produkt kun er noen få prosent dyrere enn det du finner i byggvareforretninger – laget i tre. Når vi i tillegg kan få importert det samme produktet – i resirkulert plast – fra Kina, til kun en brøkdel av prisen. Da blir det vanskelig å drive lokalt og bærekraftig, sier Kristian.

 

Foruten å drive Circumar, er Kristian daglig leder Bygg og hobby. En butikk som blant annet selger LED-belysning til kjøretøy, marine og industri, praktiske og innovative verktøy og løsninger innenfor en rekke fagområder. I tillegg produserer de trykk på klær, kopper og kjøretøy.

– Det er ikke til å legge skjul på at det er Bygg og hobby som har holdt liv i Circumar. Per i dag er vi tre ansatte i Bygg og hobby, mens Circumar drives på dugnad. Det er mange arbeidstimer som har gått med for at vi har hatt et genuint ønske om at dette skal lykkes. Dette er noe vi har stor tro på, men nå begynner utsiktene for Circumar å bli litt uklare, innrømmer Kristian.

Gamle oppdrettsmerder fra havbruk.
Gamle oppdrettsmerder fra havbruk. Foto: Circumar

Positiv ressursklynge

Han legger til at medlemskapet i CIVAC har  vært utelukkende positivt, og at de har nytt godt av det nettverket ressursklyngen fører med seg.

– Vi har flere prosjekter som vi holder på med. Vi har blant annet laget en matte i plast som ligger under konteinere i Trondheim. De har fungert veldig bra og de får vi gode tilbakemeldinger på, sier Kristian.

Han er også klar på at det ikke er noen tvil om at noe bør gjøres med all plasten som finnes i havet.

Ifølge NRK har Havbruksnæringen rundt 190.000 tonn plast i bruk, og mye av dette kan brukast om igjen. En undersøkelse Naturvernforbundet har utført viser at norske oppdrettsanlegg sprer store mengder mikroplast i havet. Et grovt estimat viser en årlig spredning på over 300 tonn mikroplast fra plastrør brukt til fôring av fisk.

– Vi må gjøre noe, men er vi villige til å betale prisen for det? Eller kommer vi med tomme ord, spør Kristian.

 

 

Del artikkelen:

Lignende artikler

Avslutning av ReMass-prosjektet

Tirsdag 17. desember 2024 ble avslutningssamlingen for ReMass-prosjektet avholdt på Scandic Stiklestad i Verdal. ReMass, et Innovasjon Norge-støttet bedriftsnettverk, har hatt som hovedmål å skape nye verdikjeder for produksjon av resirkulerte tilslag og økt bruk av kortreiste, stedlige masser i vei-, bygg- og anleggsprosjekter.

Les mer